Ekspedert

Modellen av Rombaksbotn

Hva er 7 meter og tjue centimeter lang og tok 2 og et halvt år å bygge? Svaret er byggingen av modellen av Rombaksbotn, i målestokk H0 eller 1:72. Da snekker og byggmester Per Henrik Mørk ble pensjonist la han ikke hammeren fra seg, men tok steget videre til bygging av hele byer. Vi møtte modellbygger Mørk nede på Narvik stasjon, der Bane NOR har stilt ut den fantastiske modellen av den lille anleggsbyen Rombaksbotn. Vi får også høre litt om hvilke utfordringer en modellbygger møter når han vil gjenskape noe som er borte. Programleder: Trond Blomlie

Veteranforeningen NVIO-Ofoten og krigsseileren Arne Strøm

Hva driver en veteranforening på med, og hvem er NVIO-Ofoten? Vi har besøk i studio av Jostein Pedersen som dro til Libanon i 1978 for å delta i FN sin fredsbevarende styrke UNIFIL. Jostein forteller om arbeidet i NVIO-Ofoten der han ble kjent med krigsseileren Arne Strøm fra Narvik. Arne dro til sjøs som 16-åring i 1938 og skipet hans var på seilas i Asia da tyskerne inntok Norge i 1940. Det var ikke snakk om å få dra hjem og Arne seilte ute under hele krigen. Jostein forteller om noen av de dramatiske hendelsene Arne Strøm var med på etter han ble utdannet til kanonskytter i Canada. Arne Strøm deltok på minnemarkeringen i Narvik i 2015 og gikk bort i 2017, han ble 95 år. Programleder: Trond Blomlie.

Krigsseilere i Nordland

Vi snakker med forfatteren Roger Albrigtsen om hans siste bok om krigsseilere fra Nordland og hva som utløste forfatterskapet og nysgjerrigheten på menneskeskjebner i en dramatisk tid. Roger er et ekte Nordkalottprodukt, født på Harstad sykehus, oppvokst i Bogen i Ofoten og bor og arbeider i Lakselv i Porsanger. En av hans forfedre, Abraham Lindgren, kom gående over fjellet og slo seg ned på Fjellbu i 1812. Så røttene strekker seg også til birkarler, Tornedalen og Jokkmokk. Interessen for krigshistorie fikk han tidlig når farfar fortalte om den gang slagskipet Tirpitz måtte vike for oldefaren som var ute og dorget etter småsei. I studio: Roger Albrigtsen og Trond Blomlie.

Byplanlegging

Da byggingen av jernbanen mellom gruvene Kiruna og den isfrie Ofotfjorden var i gang, ble det planlagt å bygge en by på halvøya der Narvik i dag ligger. Byen ble etablert og vokste i ekspressfart etter som folk flyttet til byen for å søke seg arbeid på jernbanen, bolaget eller andre sørvisnæringer. I denne episoden forteller byplanlegger Eli Moe Guneriussen i samtale med Øystein Gravrok hvordan byen ble planlagt og utvikles gjennom de 120 årene den nå har eksistert. I studio: Eli Moe Guneriussen, Øystein Gravrok og Jon Framnes.

Siste nytt fra hyttestyret på Pauro

Turistforeningen i Narvik har 15 hytter og 28 bygninger som krever vedlikehold og tilsyn. I denne episoden fra Paurohyttene, fire mil fra nærmeste sivilisasjon, får vi høre om hvilke oppgaver et hyttestyre arbeider med og hvor godt betalt de får. På Pauro traff vi Jan-Ole Frantzen som beretter om siste nytt på hyttefronten og vi får vite om de berømte Pajala-bruene. Og mye annet, samt et påsketips for de som er glad i skigåing. I studio: Jan-Ove Frantzen og Trond Blomlie.

Sjefsforskeren fra Narvik

Vassvikgutten Thomas Hegghammer forteller om hvordan det hele gikk til. Fra hyppige besøk på biblioteket i Narvik som tiåring, via fransk som valgfag hos Svenn Willy Mikaelsen på Parken ungdomsskole til gymnas i Frankrike, mastergrad i Oxford og doktorgrad i statsvitenskap ved Institut d`Etudes politiques de Paris. En akademisk kometkarriere som både inspirerer og imponerer. Og innimellom ble det tid både til sommerjobb på bolaget og turer i Narvikfjell. Thomas Hegghammer regnes i dag for en av de fremste ekspertene voldelig islamisme. Høsten 2022 tiltrer han som professor ved universitetet i Oxford. I studio: Thomas Hegghammer og Trond Blomlie. 

Rombaksbotn

Ofoten har vært bebygd med større eller mindre gårder opp gjennom tidene. Innerst i Rombaksfjorden lå det også noen gårder hvor folket livnæret seg med jordbruk og fiske. Da det ble vedtatt å bygge jernbane mellom Kiruna i Sverge og til Ofoten for å frakte jernmalm til den isfri havn, ble det bygd en hel by på rekordtid i Rombaksbotn. Byen var et servicested for anleggsvirksomheten lenger opp i fjellet. I tillegg til de to gårdene som allerede var der inne ble det reist mange bygg med ulike funksjoner. På det meste bodde opp mot 500 mennesker i byen. Etter anleggstidens slutt i 1902 ble alle hus flyttet, brent ned eller tatt av ras og flom. Steingrim Sneve tar oss med tilbake til Rombaksbotn, til husene, til livet og menneskene som kom til byen i anleggstiden. I studio: Steingrim Sneve og Jon Framnes. 

Slegge & slide

Musikk er det hørbare uttrykk for immateriell kulturarv. Melodier, toner og tekster spilt og sunget i flere generasjoner, i ulike sammenhenger og over flere kontinenter har holdt orden på folks liv og arbeid. Kulturen lever videre i sangene og har ofte et universelt uttrykk. Anders Øgsnes har de siste par årene jobbet med et pandemiprosjekt som han kaller “Slegge & Slide”. Både sleggen og sliden kan brukes som verktøy på store anlegg, eller som instrumenter til arbeidernes sang. I en transatlantisk overføring av rytmer kobler prosjektet rallarvisene og blusen sammen. Anders serverer også noen smakebiter fra prosjektet. I studio: Anders Øgsnes, Øystein Gravrok og Jon Framnes.

Litt mer El. 12

El. 12 står nå utenfor Narvik Museum i all sin prakt. Vi har invitert en ekte togentusiast og lokfører for å snakke mer inngående om denne maskinen. Mads Skoland begynte tidlig å interessere seg for jernbanemateriell, og utdannet seg til lokfører som den første i den nye utdanningsordningen til Jernbaneverket. I denne episoden får vi en inngående forståelse av den teknologiske utviklingen av jernbanemateriell. I studio: Mads Skoland, Trond Blomlie og Jon Framnes.

Gerhard Schøning

Hør om den fabelaktige klassereisen til en ung gutt fra Lofoten, fra vanlige kår til Riksarkivar i København. Gerhard Schøning hadde en nærmest ufattelig læreevne og tørst etter kunnskap om gamle dager i Norge og alskens andre fag. Han traff hoppkanten perfekt med opplysningstidens inntog i Danmark-Norge. Han ble rektors yndling og senere rektor selv på katedralskolen i Trondheim, professor i filosofi og veltalenhet på Sorø akademi i Danmark. Før han døde i 1780 bare 58 år gammel skrev han den første Norgeshistorien i tre bind, reiste rundt på feltarbeid i Norge og tegnet og beskrev alt han kom over av historiske bygninger, landskap, gruver, kirker og fortidsminner. På minnestøtten utenfor Ballstad skole står det hugget i sten: “Han la grunnlaget for Norges historie.” I studio: Jon Framnes, Marit Edvardsen og Trond Blomlie.